Livet i kapitler.

Ja, det er smertefullt å ende et kapittel i livet sitt. Spesielt når det involverer noen man er veldig glad i. Men, hva gjør man når et kapittel avsluttes? Jo, man skriver et nytt. Og ingen kapitler er fylt med bare smerte, de er fylt med glede og åpenbaringer og så mye annet fint, som vi trenger for å bli kloke mennesker. Og når du bestemmer deg for avslutte et kapittel, så veit du dette med 100% garanti: Noen vil være med i det neste kapitlet for å støtte deg. Og hjelpe deg gjennom alt.

For hvert kapittel man skriver, blir man en smule klokere. Og etter to, tre kapitler vokser man som menneske. Så, tro meg når jeg sier dette: all type smerte du opplever, kommer det noe godt ut av. Det kan jeg personlig skrive under på.

Jeg elsker denne reisen; å leve. Tenk så masse man opplever i løpet av livet. Alle de kapitlene med så mye forskjellig: glede, ekstase, smerte, tårer, smil, tap av noen som en gang sto deg nær, nye personer i livet ditt, lykke, sorg. Ja, de tingene og mer. Det er de som former deg, det er alt det som gjør boka god.

Du tenker kanskje "hvorfor kan ikke alle kapitlene være fylt med bare lykke, glede og ekstase", men hva for slags bok ville det blitt da? Ingen hadde gidde å lese den. Og du hadde blitt en dårlig forfatter, for da hadde du aldri lært noen ting og hadde dermed ikke hatt noe stoff å putte i kapitlene som er til å lære av.

Så vær glad for at livet byr på alle mulige situasjoner og følelser, for du lærer så mye av det.

This is the world we live in.

Seriøst, alle sammen. Vi har kun èn verden. Jeg synes det er direkte motbydelig hvor lite altfor mange bryr seg om den...
Hva er det med dere? Jeg snakker om både naturen og menneskene som bor på Jorda.
Akkurat du har vært så heldig å få være med på det eventyret å leve, og så bryr du deg så lite om Jorda?
Og ikke nok med det, du er faktisk også så heldig at du bor i et av verdens rikeste land slik at sannsynligheten for at du må bo i en eske på gata, er uhyre liten. Ihvertfall hvis ikke du er voksen og pillemisbruker. Men sånn er det ikke overalt i verden...
I en del land må faktisk ungene søke ly i en eske på gata.
Og det kan gjøres noe med, hvis man bare bryr seg. Men, her kommer problemet: SÅ mange ungdommer i dag sier at de ikke bryr seg om hva som foregår i andre land fordi de selv bor i et trygt land som Norge.
YOU PEOPLE MAKE ME FUCKIN' SICK TO MY STOMACK. Hvordan er det mulig å være så kaldhjertet? Jeg har hørt mange egoistiske ting bli sagt, men det topper virkelig alt.

Og så naturen... til og med den er det mange som sier at de ikke bryr seg om!
Det er farlig. Ja, rett og slett farlig.
For om du ikke bryr deg om naturen og gjør akkurat som du vil med den, vil du bidra til Jordas selvdestruksjon.

Så har vi alle de som ikke bryr seg om hvem som blir president i USA, hvor det er krig og menneskers rettigheter...
Da må jeg nesten spørre:
EIER DERE IKKE SELVRESPEKT ELLER NOE SÅNT?
Dere kan jo umulig gjøre det, når dere ikke bryr dere om hva som skjer med deres egne rettigheter (ja, det gjelder faktisk alle og enhver når det skjer noe urettferdig innen rettighetssaker) og hvem som blir president. For den presidenten kan styre mye av det som skjer på Jorda.
Og det kan faktisk gå utover dere også.
Ille nok er det at dere ikke bryr dere om medmennesker og andre land, men bry dere om dere selv da, ihvertfall!
I forhold til hva som skjer i verden.

ALLE SAMMEN:
It's time to get a grip!
Vi må bry oss om verden, før det er for seint...
Vi må hjelpe så best vi kan, for at verden skal bli en så god plass å leve som mulig.
Ikke bare for oss, men for alle. Da legger jeg spesielt vekt på u-land.
Vær så snill, alle som har mulighet: gjør noe for de...

Nå er det lenge sia jeg har skrivi noe! Har lyst til å blogge hver dag, men det kommer aldri jeg til å holde i lengden likevel :p
Men oftere; det skal jeg nok få til.

Jeg kan begynne med å fortelle det at sommerferien i år var den beste noensinne.
Fordi jeg fikk være sammen med kjæresten min hver dag, og oppleve så masse :)
Ikke det at vi dro på noen eksotisk reise eller slikt altså, men jeg vil si at vi opplevde masse likevel.
Jeg har fått bli bedre kjent med mange av vennene hans, fått bli mye bedre kjent i Molde (som er der han er fra), og ikke minst blitt ganske blakk!
Jeg skal ikke akkurat skryte på meg at denne sommeren har vært den med mest lommepenger, jeg har brukt alle mine penger på å reise fram og tilbake fra Molde og til/fra Fredrikstad og Skien.
Så han endte dessverre opp med å bruke en del penger på meg :
Har så dårlig samvittighet for'e, men gutten ga seg ikke og ville heller gi meg mat og drikke +++ slik at vi skulle kunne kose oss, enn at jeg ikke skulle ha penger til noen koselige ting. For det hadde jo blitt kjipt for oss begge ;p
Du er utrolig snill, Oddmund! Jeg veit seriøst ikke om et snillere menneske.
Det er virkelig _ikke alle som hadde gjort sånt for jenta si. :)
And I promise: så fort jeg har penger, skal jeg bruke de på deg.
Da skal jeg kjøpe en fancypancy gave til deg. ^^

Jeg har såå mange minner fra sommeren som er godt plassert i hjertet mitt :*
Det aller beste minnet må være halvt-års dagen vår!
Den kan jeg godt fortelle litt om.
Vi våknet begge til bare idyll, ingen av oss var stresset eller irritert eller noen ting.
Vi lå i senga og bare pratet om hverandre og kosa i to timer.
Lazy days in bed = <3
Så kom vi oss omsider opp og ja..du veit, alt det vanlige.
Spiste frokost, dusjet, fiksa oss osv.
På ettermiddagen laget vi lasagne og hadde en romantisk middag hjemme, noe som var utrolig koselig :)
Så, da pappa var en liten tur hjemom bare for å hente noen ting også dra igjen, ville Oddmund sitte på med han til butikken for han hadde visst noen ting han måtte kjøpe.
Jeg fikk ikke på noen som helst måte vite hva dette handlet om, og måtte pent sette meg ned og vente på han! hihi.
Da han kom tilbake, såå...hehe, ja, nei da trenger jeg vel ikke å fortelle hva vi gjorde..
vi kan hoppe over den biten :p
Ihvertfall, ganske seint på kvelden, litt før midnatt, satt vi og så på Kongen av Queens, var det vel?
Da Oddmund sa at han måtte inn på rommet mitt og ordne noe, og at jeg bare skulle bli i stua å se på TV.
Jeg lurte fælt på hva han skulle, kan du tro!
Han skulle gi meg beskjed når jeg fikk lov å komme inn.
Etter en stund sendte han meg melding og sa at nå kunne jeg komme.
Jeg var så nervøs da jeg gikk bortover gangen mot rommet mitt, jeg ante jo ikke hva jeg skulle få se da jeg lukket opp døren!
Omsider kom jeg meg bort til døra og lukket opp...
veit dere hva gutten hadde gjort eller? Ååh, han er verdens søteste :')
Han hadde tent på massevis av levende lys rundt omkring på rommet mitt og slått av alt elektrisk lys, tatt på seg dress og kjøpt roser til meg!
Herregud, jeg trodde jeg skulle døø.
Det er det søteste jeg noen gang har vært med på, og jeg gråt og gråt :)
Jeg har nemlig alltid ønska å få roser av en kjæreste, for jeg synes det er så ufattelig vakkert gjort av gutten, så tårene begynte å trille med en gang han rakte meg rosene : <3
Det må være et av de topp tre lykkeligste øyeblikkene i mitt liv, den kvelden der.
And what happened later, is history... :-)
Tusen takk, Oddmund, for at du er så herlig med meg og passer på meg.
Jeg elsker deg virkelig av hele mitt hjerte.

Nå begynner innlegget å bli ganske langt her, så jeg tror vi runder av!
Men husk at det er koselig med kommentarer da :)

Digg :D

Hei igjen. Denne gangen skal jeg faktisk ikke klage over noen ting, dette skal bare være et positivt blogg-innlegg!

Siden onsdag 30.april har jeg vært konstant sammen med Malin, for hun er nemlig med meg til Skien!
Hittil har det vært utrolig koselig, vi har ledd ræva av oss, vi har vært på kino på filmen "Nå eller aldri." Det er en fantastisk film, som jeg anbefaler alle å se.
På shopping var vi i dag, og kjøpte oss sminke og klær. :)

Sist, men ikke minst bør det vel nevnes at vi tok tog fra Fredrikstad til Oslo, og Grenlandsekspressen videre derfra til Skien.
Begge var vi vel litt stresset, men jeg må nok gi mest credit til Malin her.
Hun tok heeeelt av. :p
Spurte meg hvert 10. minutt: "Lotteee? Du har lommeboka mi, ikke sant?", "Lotteee? Du har mobilen min?" "Lotteee..jeg blir nervøs!" HAHAHA.
Du er søt du, jenta mi.
Var koselig å få tlf fra Oddmund midtveis i bussturen også, ikke bare jeg - men også Malin dro nytte av det. Hun samtalte også med han, og det blei en god del latter, for å si det sånn. :)
Takk for at du gadd å ringe oss hypre stressulfene, gutten min!

Den egentlige grunnen til at jeg startet å skrive dette blogg-innlegget, var at jeg gleder meg sånn til neste helg.
På fredags morgen, trøtt og jævlig, kommer nemlig min kjære Oddmund til Fredrikstad. :)
Da drar jeg fra skolen for å hente ham, og kommer tilbake med den trøtte jævelen på skolen igjen.
Det ser jeg faktisk veldig fram til, for da får han hilst på alle de "beryktede" lærerne mine, og selvfølgelig, en del av vennene mine.
Etter skolen på fredag, går vi rett hjem og får litt seinere besøk av Malin.
(faen a, du måtte være med i det avsnittet her og! Rasshøl)
Det blir nok veldig koselig, for vi skal se på film og spise god mat og godteri.
Og med den eksemplariske humoren vi alle har, kommer nok dagen til å bli ganske fylt med latter. ;-)
Seinere på kvelden, etter Malin har reist tilbake til Sarpeland, drar vi ut til Saltnes for å sove på låven til min tante og onkel.
Det gleder jeg meg masse masse til, kjæresten min.

På lørdag, en eller annen gang, drar Oddmund og meg til byen for å treffe Ylva og Tuva.
Da kommer ikke Torvbyen til å være et trygt sted! ;-)
Hahaha.
Muligens tar Malin seg en tur også (men for HELVETE, du bare SKAL inn i det avsnittet her og, lissom?!), noe jeg håper hun gjør.
Da kommer vi til å gå rundt i byen og surre en stund, og dra på "Tobias" og spise seinere.
Det ser jeg for meg at blir utrolig bra. :)

På søndag veit jeg ikke enda hva vi gjør. Da skal vi vel kanskje ha litt tid for oss selv, i og med at han reiser hjem igjen på mandags kveld.

JEG GLEDER MEG SÅ UTROLIG MYE TIL DU KOMMER TIL MEG NESTE HELG, ODDMUND.
JEG ELSKER DEG SÅ JÆVLA HØYT. :)

-du er best,
alltid din.

........

Joda, såe.. akkurat nå er jeg så dritt lei.
Jeg har ikke ord for hvor drittlei jeg er.
Det er helt sykt hvor kalde mennesker man trodde man kjente, kan vise seg å være...
De man ser på som sin beste venn, slik som i min situasjon.
Kjent ei jente siden 4.klasse, hun var den første jeg blei kjent med da jeg begynte i klassen på Kjølberg barneskole.
Hun og meg ble fort nære venner og hang sammen om sommerne; badet, satt med saft og godteri på verandaen i bakhagen deres, irriterte oss over insektene som plaget oss samtidig som vi holdt på å le oss skakk av vår teite humor.

Hun var med meg på ferie på ei hytte langt inni Sverige, jeg var bestandig med henne, foreldrene og brødrene hennes ut og bade på ei strand de bruker å være hver eneste sommer, vi var selvfølge i hverandres bursdager, og har hatt utallig mange overnatninger oppi gjennom tidene.
Vi lo oss helseløse sammen, vi gråt sammen, vi opplevde så mange ting sammen.

Syv år med henne og en masse minner lagret i hodet mitt; for å finne ut at hun var en drittsekk.
Hvordan skal man egentlig reagere da?
Veit du svaret, så ikke nøl med å fortelle meg, for jeg veit virkelig ikke hvordan jeg skal takle dette.
Det eneste jeg veit jeg har gjort rett er å fortelle henne hva jeg mener, og si at jeg ikke orker dette "vennskapet" lenger.
Men hvordan jeg skal takle det vonde jeg nå føler over henne og sviket, det har jeg ikke minste anelse om...

Jeg skriver igrunn bare dette innlegget for min egen skyld, for å få ut frustrasjon, så jeg skjønner om ingen finner dette interessant.
Men akkurat det gir jeg ganske fint faen i nå. :)

Det har skjedd for mye på en uke for meg...
først krangler jeg med denne "eks"-bestevenninnen og får en masse dritt slengt i trynet av henne, for deretter å avslutte vennskapet, noe som ikke er noe gøy.
Så får jeg _virkelig_ merke hvor mye jeg savner kjæresten min, og kommer ikke over dette.
Blir helt bortevekk og sitter bare og stirrer ut i luften og ser tom ut.
Føler meg en smule tom også, når jeg sitter sånn...
jeg savner han så grusomt mye.
Og det som gjorde savnet enda vondere var at denne uka har jeg vært ganske følsom, nesten litt overfølsom. Derfor har det vært enda verre, i og med at da går det ekstra mye innpå meg.
Så..ja...sånn er det.

Men nå logget min kjære Oddmund på msn, så nå blir jeg vel roet ned snart.
Da stopper jeg skrivingen for denne gang, men jeg kommer nok med mer klaging snart. ;)

Vår verden...

Nå har det seg slik, at vi lever i en syk verden.
Hvor mennesker i Afrika osv dør fordi de ikke får mat, tak over hodet eller klær.
Mens andre kan sitte og få helt sammenbrudd om de ikke får den nye, råkule buksa til 2000 kr, eller fordi de har foreldre som bryr seg nok til å ikke la de drikke seg sørpefull hver helg.
Altså, unnskyld meg, men hva faen er galt med dere?
Og det verste er at de som er sånn, de ofrer sjeldent en eneste tanke til barna som dør av sult og kulde andre steder i verden.
Fy faen, egoistiske uintelligente jævler. Hele gjengen.
Jeg mener det sånn seriøst: ta dere sammen!
Se for deg at det er du som er et uskyldig barn som ligger i en eske et sted på gata og fryser og ikke har spist på lange, lange tider, og har vært vitne til dine foreldre og søsken bli drept, eller dø selv av sult og kulde.
Da er vel ikke den buksa eller den fyllefesten så veldig viktig lenger?
Føler du deg fortsatt kul fordi du er sånn?
Vel, da kan jeg fortsette.
Tenk deg at du blir voldtatt, flere ganger i uka og at -alle- som går forbi deg mens du ligger i den kalde, ekle esken, tenker nedverdigende om deg og kanskje også ser stygt på deg.
For at du ikke har gjort noe galt, liksom?
Du har 0% sjanse til å få en framtid, ihvertfall en som er verdt å leve.
Du har stått og sett din mamma og din pappa, din søster og din bror, dø på hver sin måte.
Faren din blei drept av soldater, og derfor havnet familien din på gata.
Så ser du mammaen din bli voldtatt og drept.
Deretter forsvinner broren din, og søsteren din fryser og sulter ihjel...

Du som er den egoistiske jævel typen jeg har "snakket til", jeg håper du føler deg grusom nå...