Livet i kapitler.

Ja, det er smertefullt å ende et kapittel i livet sitt. Spesielt når det involverer noen man er veldig glad i. Men, hva gjør man når et kapittel avsluttes? Jo, man skriver et nytt. Og ingen kapitler er fylt med bare smerte, de er fylt med glede og åpenbaringer og så mye annet fint, som vi trenger for å bli kloke mennesker. Og når du bestemmer deg for avslutte et kapittel, så veit du dette med 100% garanti: Noen vil være med i det neste kapitlet for å støtte deg. Og hjelpe deg gjennom alt.

For hvert kapittel man skriver, blir man en smule klokere. Og etter to, tre kapitler vokser man som menneske. Så, tro meg når jeg sier dette: all type smerte du opplever, kommer det noe godt ut av. Det kan jeg personlig skrive under på.

Jeg elsker denne reisen; å leve. Tenk så masse man opplever i løpet av livet. Alle de kapitlene med så mye forskjellig: glede, ekstase, smerte, tårer, smil, tap av noen som en gang sto deg nær, nye personer i livet ditt, lykke, sorg. Ja, de tingene og mer. Det er de som former deg, det er alt det som gjør boka god.

Du tenker kanskje "hvorfor kan ikke alle kapitlene være fylt med bare lykke, glede og ekstase", men hva for slags bok ville det blitt da? Ingen hadde gidde å lese den. Og du hadde blitt en dårlig forfatter, for da hadde du aldri lært noen ting og hadde dermed ikke hatt noe stoff å putte i kapitlene som er til å lære av.

Så vær glad for at livet byr på alle mulige situasjoner og følelser, for du lærer så mye av det.