Livet i kapitler.

Ja, det er smertefullt å ende et kapittel i livet sitt. Spesielt når det involverer noen man er veldig glad i. Men, hva gjør man når et kapittel avsluttes? Jo, man skriver et nytt. Og ingen kapitler er fylt med bare smerte, de er fylt med glede og åpenbaringer og så mye annet fint, som vi trenger for å bli kloke mennesker. Og når du bestemmer deg for avslutte et kapittel, så veit du dette med 100% garanti: Noen vil være med i det neste kapitlet for å støtte deg. Og hjelpe deg gjennom alt.

For hvert kapittel man skriver, blir man en smule klokere. Og etter to, tre kapitler vokser man som menneske. Så, tro meg når jeg sier dette: all type smerte du opplever, kommer det noe godt ut av. Det kan jeg personlig skrive under på.

Jeg elsker denne reisen; å leve. Tenk så masse man opplever i løpet av livet. Alle de kapitlene med så mye forskjellig: glede, ekstase, smerte, tårer, smil, tap av noen som en gang sto deg nær, nye personer i livet ditt, lykke, sorg. Ja, de tingene og mer. Det er de som former deg, det er alt det som gjør boka god.

Du tenker kanskje "hvorfor kan ikke alle kapitlene være fylt med bare lykke, glede og ekstase", men hva for slags bok ville det blitt da? Ingen hadde gidde å lese den. Og du hadde blitt en dårlig forfatter, for da hadde du aldri lært noen ting og hadde dermed ikke hatt noe stoff å putte i kapitlene som er til å lære av.

Så vær glad for at livet byr på alle mulige situasjoner og følelser, for du lærer så mye av det.

This is the world we live in.

Seriøst, alle sammen. Vi har kun èn verden. Jeg synes det er direkte motbydelig hvor lite altfor mange bryr seg om den...
Hva er det med dere? Jeg snakker om både naturen og menneskene som bor på Jorda.
Akkurat du har vært så heldig å få være med på det eventyret å leve, og så bryr du deg så lite om Jorda?
Og ikke nok med det, du er faktisk også så heldig at du bor i et av verdens rikeste land slik at sannsynligheten for at du må bo i en eske på gata, er uhyre liten. Ihvertfall hvis ikke du er voksen og pillemisbruker. Men sånn er det ikke overalt i verden...
I en del land må faktisk ungene søke ly i en eske på gata.
Og det kan gjøres noe med, hvis man bare bryr seg. Men, her kommer problemet: SÅ mange ungdommer i dag sier at de ikke bryr seg om hva som foregår i andre land fordi de selv bor i et trygt land som Norge.
YOU PEOPLE MAKE ME FUCKIN' SICK TO MY STOMACK. Hvordan er det mulig å være så kaldhjertet? Jeg har hørt mange egoistiske ting bli sagt, men det topper virkelig alt.

Og så naturen... til og med den er det mange som sier at de ikke bryr seg om!
Det er farlig. Ja, rett og slett farlig.
For om du ikke bryr deg om naturen og gjør akkurat som du vil med den, vil du bidra til Jordas selvdestruksjon.

Så har vi alle de som ikke bryr seg om hvem som blir president i USA, hvor det er krig og menneskers rettigheter...
Da må jeg nesten spørre:
EIER DERE IKKE SELVRESPEKT ELLER NOE SÅNT?
Dere kan jo umulig gjøre det, når dere ikke bryr dere om hva som skjer med deres egne rettigheter (ja, det gjelder faktisk alle og enhver når det skjer noe urettferdig innen rettighetssaker) og hvem som blir president. For den presidenten kan styre mye av det som skjer på Jorda.
Og det kan faktisk gå utover dere også.
Ille nok er det at dere ikke bryr dere om medmennesker og andre land, men bry dere om dere selv da, ihvertfall!
I forhold til hva som skjer i verden.

ALLE SAMMEN:
It's time to get a grip!
Vi må bry oss om verden, før det er for seint...
Vi må hjelpe så best vi kan, for at verden skal bli en så god plass å leve som mulig.
Ikke bare for oss, men for alle. Da legger jeg spesielt vekt på u-land.
Vær så snill, alle som har mulighet: gjør noe for de...